Store Skagastølstind
Skal du på guidet tur, kan denne være nyttig å lese for å få mer forståelse for turen. Dersom du planlegger å gå på egen hånd, kan beskrivelsen gi et godt innblikk i hva du har i vente.
Storen er en av de mest populære toppene i Jotunheimen. Det er en lang og kompleks tur som byr på mange høydemeter med klyving og klatring i fantastiske omgivelser. Helt siden slutten av 1800-tallet har området vakt interesse hos klatrere. William Cecil Slingsby, som førstebesteg Store Skagastølstind i 1876, var fascinert av Jotunheimen og andre fjellområder i Norge. Slingsby var en britisk fjellklatrer. Det å erobre topper hadde stor status. Det skulle ta noen år før nordmenn begynte å se på fjellene på samme måte. Da Slingsby og senere flere nordmenn sto på toppen av Storen og fjellene rundt, ble det sett på som en stor klatreprestasjon. Med datidens utstyr og mangel på veiforbindelser kunne turene ta flere dager. Det var mye som måtte klaffe, med vær, forhold og veivalg.
De aller fleste som klatrer Storen i dag, bruker en dag fra Turtagrø hotell. Storen er fortsatt ansett som stolt 2000 meters topp som mange ønsker å bestige, og man vil møte både private og guidede taulag i fjellet. Nedenfor følger en kort turbeskrivelse.
Vi starter turen fra Turtagrø Hotell. Ettersom været ofte endrer seg raskt i høyfjellet, skjer planleggingen senest mulig, gjerne kvelden i forveien. Storen er ikke en topp man bør forsøke seg på dersom været er for dårlig eller utvikler seg raskt. Vi gjør de siste nødvendige forberedelsene før vi tidlig starter turen innover Skagadalen. Dette er en 6 km lang dal med jevn stigning. Etter omtrent én time passerer vi Tindeklubbhytta, som ligger rett utenfor nasjonalparkgrensen. Etter en time til møter vi breen. Her tar vi på sele, og avhengig av forholdene vurderer vi behovet for stegjern og om vi skal binde oss i taulag. Sent på høsten synes sprekkene på breen, og mengden snø og dens hardhet avgjør hvilken metode som benyttes her.
Etter breen kommer vi til «Bandet». Hytta på Bandet, en DNT-nødbu som heter Skagastølsbu. Denne ligger godt bardunert fast i dette værharde området. Nå har vi vært på tur i omtrent tre timer, og den virkelige stigningen begynner.
Opp den bratte siden mot Storen finnes det ur, sva, snøfelt og noen klyvepartier. Det går noen stier i dette området som gjør oppstigningen enklere, men det kan være vanskelige å finne den rette veien, noe som gjør at man bør beregne ekstra tid dersom man ikke er kjent. Tidlig på sesongen kan det ligge store snøfelt i denne siden som kan benyttes til oppstigning. Her er utglidning en fare som må vurderes før man ferdes videre. I grove trekk følger man stien fra hytta mot den bratte bakken, før man finner en ny sti som leder mer mot midten av siden. Stien går oppover mot høyre, ofte over et snøfelt og snirkler seg deretter svakt mot venstre. Midt på sommeren går stien som regel til venstre for det andre snøfeltet (bilde 1). Man når til slutt en rygg med utsikt mot Vestveggen på Storen. Herfra fortsetter stien svakt høyre til Svaene (bilde 2). En vanlig feil er å holde for langt til høyre før svaene, noe som resulterer i at svaene byr på vanskeligere og lengre klatring (bilde 3).
Bilde 1- En grov inntegning av veien fra bandet og oppover siden.
Bilde 2-Når man når toppen av ryggen ser man vestveggen til venstre i bildet. Rød linje viser veien videre (ikke nøyaktig).
Under Svaene bruker vi tau og går korte taulengder opp noen eksponerte opptak. Deretter fortsetter vi svakt høyre opp hyllesystemer mot en tydelig renne som tar oss videre oppover til Hjørnet. Fra «Bandet» og opp hit trenger det ikke å ta mer enn en time, men å finne riktig vei kan være krevende dersom man ikke er kjent. Beregn god tid om du ikke går med guide.
Bilde 3-Når man når svaene kan det se slik ut. Her er det fristende å fortsette rett opp og til høyre. Det er enklere å gå mot venstre slik det er tegnet inn på bilde.
Fra Hjørnet begynner den luftige klatringen mot toppen. Klatringen er enkel, men eksponert, og foregår først via Galleriet, opp Heftyes renne (5-) eller Vigdals sva (4), før den blir lettere mot toppen. Selv om det bare er 80 meter til toppen, går vi 5–7 taulengder. Dette gjør at vi kan holde taulaget i bevegelse, unngå taudrag og dårlig kommunikasjon, samt lettere tilpasse oss andre taulag i fjellet. Dette anbefales også for private taulag. Klatringen mot toppen er luftig med fantastisk utsikt over Jotunheimen. 400 meter under føttene kan du se Slingsbybreen. Breen Slingsby gikk via da han toppet ut på Storen i 1876.
Bilde 4- Her kommer vi opp til hjørnet. Man klatrer opp noen meter før man traverserer galleriene mot høyre.
Bilde 5- Luftig klatring via Vigdals sva. Mange folk på standplass i den såkalte «likkista» som også er standplassen under Heftyes renne.
Etter klatringen står vi på toppen. Hittil har vi brukt rundt fem timer. På toppen er det plass til å gå rundt og spise litt mat før vi starter nedturen. Vi er tross alt bare halvveis!
Nedturen er også krevende, men på en annen måte enn oppturen. Ikke like fysisk, men det gjelder å holde fokus en stund til. Fra toppen er det noen rappeller eller nedklatringer samme vei vi kom. Langs ryggen Sørover. Etter litt nedklatring er det én(50m) (eller to -25m) rappeller/nedfiringer til Hjørnet. Fra denne hammeren finnes et rappellanker som gjør det enklere å komme seg ned. Ankeret kan være litt vanskelig å finne, men skulle det ikke være synlig, finnes det flere gode riss der man kan sette igjen utstyr for å komme seg ned samme vei man kom opp.
Bilde 6. En god illustrasjon over rutene og hvor man finner ankeret i forhold til toppen. Dersom man kommer via Skagastølsryggen, kommer vi fra ryggen høyre i bildet.
Fra Hjørnet tar vi oss ned rennen, samme vei vi kom opp, til vi igjen står over Svaene. Her finnes det også et rappellanker, men det kan være utfordrende å lokalisere. Man har sannsynligvis passert det på vei opp, uten å se det. Dersom man ikke finner ankeret, er det mulig å klatre ned svaene på tørre forhold eller sette igjen utstyr for å sikre en trygg rappell.
Bilde 7- Når man går nedover svaene følger man en slags forhøyning med fast stein. Denne følger man ned et stykke før man runder en stor blokk for å finne ankeret på baksiden.
Bilde 8- Pilen, rett bak personen på bildet finner du ankeret. Ikke lett å få øye på. Alternativt er det mulig å rappellere fra eget utstyr slik som taulaget på bilde.
Etter Svaene følger vi snøfeltene eller stien nedover. Selv om man fant en god vei opp, kan det være vanskelig å finne samme rute på vei ned. Et tips er å gå litt mot høyre når man er omtrent 70 høydemeter under Svaene. Det er fort gjort å gå for tidlig rett ned.
Bilde 9- Her er det fort gjort å gå for tdlig rett ned. Hold litt høyre ut mot ryggen hvor den rød linjen slutter. Ikke nøl med å gå et par meter oppover dersom det ser naturlig ut.
Når vi er tilbake på Bandet, følger vi Skagadalen ut igjen til Turtagrø og kan avslutte turen på tappa. Turen gjennomføres vanligvis på 9–11 timer i et guidet taulag. Siden guidene vet hvor man skal gå, vil vi som oftest bevege seg raskere enn private lag som ikke er kjent – spesielt fra Bandet til toppen og tilbake igjen.
Turen i sin helhet er omtrent 20 km lang og har 1700 høydemeter. Med godt fysisk overskudd er dette en komplett klatretur du kan nyte i spektakulære omgivelser!
Dersom du ikke har erfaring med fjellklatring, anbefaler vi å booke guide.
Er du en erfaren fjellklatrer, kan Storen være et naturlig neste mål. Turen skal ikke undervurderes, men med god planlegging og marginer både værmessig og utstyrsmessig, er dette en tur du bør prøve deg på!
God tur!
Her kan du se film og bilder fra en guidet tur på Storen