Dette innlegget handler om en metode som blir stadig mer brukt ved flertaulengders klatring: Fix and Follow. Metoden er ikke ny, og det finnes både forumtråder, artikler og podkaster som beskriver dette. Jeg ønsker her å oppsummere noe av informasjonen som finnes, og dele egne erfaringer med bruk av metoden.
I 2020 uttalte Mikey Schaefer i podkasten The Nugget Climbing Podcast:
«Friends don’t let friends belay!»
Han mente at det å sikre andremann med taubrems er «sååå 2010».
Metoden Fix and Follow stammer fra storveggsklatring, hvor det er vanlig at når lederen heiser, jumarer de andre i taulaget opp på et fiksert tau. Den samme metoden kan også brukes dersom man ønsker å gå en rute i fri, for å spare energi og øke effektiviteten.
Hva går Fix and Follow ut på?
Man starter som vanlig taulengdeklatring.
- Den som leder blir sikret av andremann med ønsket taubrems.
- Når den som har ledet har bygget standplass , fikserer hen klatretauet i standplass, i stedet for å koble det i en taubrems som man kanskje vanligvis ville gjort.
- Andremann – den som følger – sikrer seg selv (clogger) på dette tauet, i stedet for å være innbundet i enden og bli sikret på vanlig måte. På denne måten kan lederen – som ideelt sett blokkleder – slappe av, spise, drikke, eller fokusere på heising.
Å sikre andremann med guidebrems kan virke trivielt, men kan bli anstrengende over mange taulengder. Forestill deg å trekke opp 500 meter med tau gjennom en brems – det tærer på kreftene, spesielt hvis det er taudrag. Skal du i tillegg heise utstyr, må du dra inn enda mer tau samtidig som du sikrer. Ved å bruke Fix and Follow sparer man både tid og krefter – men metoden har også noen ulemper, som jeg skal komme tilbake til.
Viktige forutsetninger
Dette er ikke en metode man bør bruke som nybegynner. Du må beherske grunnleggende taulagsrutiner godt, og forstå både fordeler og ulemper ved metoden. Når man har litt erfaring, og ønsker å øke effektiviteten, kan dette være en nyttig teknikk å sette seg inn i. Start gjerne med å prøve den i lavlandet – og bruk tid på å få erfaring med clogging.
Fiksere tauet
Når lederen kommer på standplass, bør hele taulaget være enige om rekkefølgen på hva som skal skje. Personlig bruker jeg samme taurop som vanlig, men fikserer tauet før jeg roper «standplass». Det betyr at andremann kan begynne å «clogge» umiddelbart.
Tauet kan fikses på flere måter. Husk at dersom andremann henger gjentatte ganger i tauet, kan knuten stramme seg og bli vanskelig å løsne. Den er også utsatt for slitasje mot stein. Selv bruker jeg en dobbel åttetallsknute med en låsekarabin direkte i standplassens sentralpunkt.
Et alternativ er dobbel åttetall med to løkker.
Et mer fleksibelt alternativ
En utfordring med clogging er at systemet låser i én retning. Hvis du angrer et flytt og vil ned, strammes tauet – og da ryker trolig fribestigningen. Dette gjelder særlig ved traverser eller ved klatring som går både opp og ned, hvor man normalt trenger at sikreren kan gi slakk.
En løsning kan være å fiksere tauet i standplassen via en selvlåsende taubrems som f.eks. en Grigri, og binde av bremsen med noen meter slakk bak avbindingen. Dette gir mulighet for å fire ut noe tau til klatreren. Dette prinsippet minner om rig for rescue, en metode brukt i industriklatring.
Clogge – slik gjør du det
Når andremann, som er forankret i standplass, hører «standplass», vet hen at tauet er fiksert. Da kobler man av ledertauets brems (tau fritt!), og rigger seg klar for clogging. Når dette er gjort, er man selvsikret og kan demontere standplassen og starte klatringen.
Det finnes gode videoer som viser detaljene i hvordan man clogger. Nøkkelen er å bruke to tauklemmer i sentralløkka. Jeg har selv god erfaring med å bruke en tauklemme uten tenner (f.eks. Camp Lift) øverst, og en Micro Traxion under. Den øverste klemmen holdes oppe med brystsele. Målet er å ha systemet så stramt som mulig for å minimere slakk og sikre at et fall stoppes umiddelbart.
Tauklemmer uten tenner er mer skånsomme mot tauet, men krever gjerne ekstra vekt i tauenden for at systemet skal gli godt. To Micro Traxions glir bedre, men har større potensiale for å skade tauet. Riktig brukt skal dette likevel ikke være noe problem.
På lange turer ville jeg prioritert et system som glir lett – spesielt hvis jeg forventer lite henging. Hvis det motsatte er tilfelle, velger jeg en klemme uten tenner som hovedsikring. Dette er et system man enkelt kan se for seg være aktuelt på Isklatring. I så tilfelle bør begge taklemmene være med tenner.
Fallfare i starten av taulengde
Når man starter en ny taulengde, er det ofte noe slakk og dynamikk i systemet. Det gjør at man kan risikere å falle tilbake på hylla man startet fra. Dette må man være bevisst på, ettersom man selv må stå for oppstrammingen.
Jeg anbefaler å la resten av tauet henge ned på forrige taulengde, gjerne med knute i enden – men det må veies opp mot risikoen for at tauet setter seg fast. Et annet tips er å henge en sekk igjen på tauet for å heise den opp etterpå. Begge disse metodene har fordeler og ulemper, og avhenger av hvordan veggen er. Når det er mye vind eller hyllete terreng hvor man kan sette fast tauet er det ofte bedre å dra opp tauet for å få kontroll på det underveis.
Tauhåndtering på standplass
Når man er klar for å sikre på neste taulengde kan man enten dra opp tauet og sikre som vanlig, eller la tauet henge ned på forrige taulengde. Det sparer plass på stand, og man flytter mindre tau. Erfaring viser at jo mindre man tukler med tauet, jo mindre tauspagetti. Dersom terrenget tillater denne metoden, kan man bruke en Micro Traxion i standplassen, slik at man slipper å løfte alt tauet for å gi slakk til neste leder. Da dannes en løkke mellom bremsen og Traxion-en. Når man sikrer sørger man for å ha en løkke med tilstrekkelig med tau.
Bildet ovenfor viser micro traction koblet i standplass for å gi en loop med slakk som skal gjøre sikringsjobben enkel.
Oppsummering
Fix and Follow, brukt med gode rutiner i taulaget, kan gjøre flertaulengders klatring mer effektiv og mindre energikrevende. Samtidig introduserer det nye utfordringer som må forstås og håndteres. Jeg anbefaler at man trener på dette i kontrollerte omgivelser før metoden tas i bruk i mer alpine eller krevende settinger.
Lykke til!
