Romsdalshorn – en guide til toppen av Hornet
Romsdalshorn er et av de mest kjente klatrefjellene i Norge, og har i over hundre år vært et mål for fjellklatrere og turfolk. Nedenfor finner du en detaljert turguide til Romsdalshorn. Denne beskrivelsen er relevant både for deg som ønsker å bestige Romsdalshorn med guide, og for deg som planlegger en tur på egen hånd. Kanskje har du gått klatrekurs, lært deg å klatre på naturlige sikringer, og vurderer Romsdalshorn som et naturlig neste mål.
Vengedalen og starten på turen
Fra Isfjorden kjører du opp i Vengedalen, hvor du parkerer på parkeringsplassen helt innerst, like under Hornvatnet. Her er det ikke dekning, slik at turbeskrivelser eller avtaler bør være gjort før man kommer hit. Fra parkeringen følger du stien som går flatt et kort stykke før den stiger bratt oppover. Her deler ruten seg, og du må velge mellom to hovedruter mot toppen: Halls renne eller Nordveggen.
Det finnes flere ruter opp til Hornet, men de to mest vanlige rutene er Halls renne og Nordveggen. Halls renne er noe enklere i vanskelighetsgrad, men har enkelte eksponerte opptak, samt mye enkel klyving og gåing i utsatt terreng. Nordveggen er brattere og har mer vedvarende klatring. Her går man lengre taulengder hele veien til toppen. Uansett hvilken rute du velger opp, er det Nordveggen som brukes som retur i de fleste tilfeller.
Turen innebærer rundt 900 høydemeter stigning og totalt ca. 10 km tur-retur. Mesteparten av høydemetrene er på sti. Teknisk er klatringen aldri spesielt vanskelig, da det er store fottak og håndtak. Om du ikke har klatret før, kan det føles utfordrende, men har du kontroll på klatringen er det som på de fleste klatreturer i fjellet, at utfordringen ligger i å finne riktig vei gjennom små formasjoner og komplekst terreng.
Dersom du går turen med guide, kan du forvente å bruke mellom 6 og 8 timer på hele turen. Går du alene for første gang, er det lurt å beregne litt mer tid. Husk alltid å sjekke værmeldingen og sørg for at du er forberedt på at turen kan ta lengre tid enn planlagt. Nordveggen ligger spesielt skjermet og beskyttet mot vær og vind, særlig dersom det blåser fra øst–sørvest.
Steinen i Romsdalen fikk hard medfart under dannelsen av disse fjellene, og i hovedsak består området av varierende kvalitet av steintypen gneis – en omdannet bergart som kan være kompakt og fast eller flakete og løs. På Hornet beveger du deg i fjell med løs stein og i et område hvor det gjerne er flere andre klatrere. Dette gjør at steinsprang er en av risikomomentene du må være spesielt bevisst på gjennom hele turen.
Halls renne
Når du klatrer via Halls renne, krever det kanskje litt mindre klatreferdigheter enn Nordveggen, men mer kompetanse på rutefinning, tauhåndtering og sikringsarbeid. Mye av ruten kan gås uten sikring, men i enkelte luftige og litt vanskeligere passasjer bør man bruke tau. På guidet tur går man store deler av ruten innbundet i tau og varierer mellom ulike sikringsmetoder.
Når du først har valgt den «venstre stien» beskrevet tidligere, og har passert ura ovenfor Hornvatnet, kommer du til en merket sti og et tydelig opptak i fastere fjell. Denne stien leder oppover mot Halls renne. Etter en stund deler stien seg igjen: den ene delen går til venstre mot Olaskarsvatnet, mens stien rett opp fører deg videre inn i selve Halls renne.
I starten er stien god, før du møter en liten ryggformasjon med fast fjell – her begynner det første klatreopptaket, gradert til omtrent 3. Etter dette blir terrenget brattere, og ruten traverserer tydelig mot høyre og deretter inn i en naturlig renneformasjon med fastere fjell. Nå ser du opp på den karakteristiske «gule flekken», et geologisk fenomen – en åre av bergarten kvarts. Det antas at denne går tvers gjennom fjellet, ettersom man også ser tegn til den på andre siden.
Etter traversen klatrer du videre oppover og slakt til venstre igjen, og følger letteste vei. Etter noen korte taulengder blir terrenget enklere, og du ser tydeligere selve rennen i Halls renne. Det er viktig å merke seg at du aldri skal inn i selve rennen – du holder deg utelukkende til høyre for den.
Før rennen blir smal, lønner det seg å følge høyeste punkt, eller til høyre for denne, oppover – en slags ryggformasjon med fastere fjell. Mange beskrivelser sier at man skal opp under den gule flekken, men du holder deg faktisk et godt stykke til venstre for den.
Når du nærmer deg toppen av rennen, viser terrenget i større grad vei selv. Rennen blir smalere, og du følger den enkleste linjen med minst løst fjell opp til et par litt mer krevende taulengder rett før du når toppen av skaret. Her møter du et gammelt geværløp som er boltet inn i veggen – ja, du leste riktig. Legg tauet rundt og ta deg videre til skaret, hvor du ser Trollveggen i all sin mektighet.
Fra skaret gjenstår kun 3–4 korte taulengder nordover. Du følger høyeste punkt fra skaret og beveger deg i fast fjell der det er mulig å sikre godt. Dette er enkel og fin klatring – sjarmøretappen – opp til selve toppen av Romsdalshorn.
Nordveggen
Velger du Nordveggen, følger du den bratte stien oppover etter Hornvatnet, ikke ut i ura som i beskrivelsen ovenfor. Du går til du når ryggen, der du ser Trollveggen rett foran deg. Stien fortsetter videre opp ryggen direkte mot Romsdalshorn. Etter hvert når du en tydelig kløft kalt Gapet. Her kan det være fornuftig å ta på sele og hjelm, da dette området er utsatt for steinsprang og krever klyving.
Etter Gapet fortsetter stien noen meter før man begynner klatringen med to enkle taulengder, eller usikret klyving, opp til et punkt hvor veggen blir brattere. Man kommer til en stor og tydelig hylle der det er naturlig å starte neste taulengde. Topoen og de fleste beskrivelser starter taulengde én herfra.
Selv om beskrivelsen viser faste taulengder, ikke vær redd for å tenke selv. Det finnes mange veier og mange standplassmuligheter. Noen beskrivelser tar ikke høyde for taudrag eller dårlig kommunikasjon, så del gjerne taulengden opp om det føles naturlig.
Taulengde 1: Du klatrer en taulengde som drar svakt mot venstre i starten, og deretter rett opp i en slags rampe. Her møter du en litt brattere passasje som kanskje er den vanskeligste klatringen på ruten. Du klatrer opp til nisjen hvor det er et rappellanker (den «gamle» rappellen). Her kan du lage standplass. Husk at det kan komme andre klatrere både opp og ned. Du kan lage standplass på egne sikringer her, eller i det minste sørge for å ikke oppta selve «ringen» i ankeret.
Taulengde 2: Fra denne standplassen går du rett mot venstre og klatrer opp et dieder med noen løse flak og blokker. Etter noen meter klatrer du igjen svakt mot venstre og rett opp i ca. 10–15 meter, før du traverserer ut til høyre mot en tydelig hylle – her er neste standplass. Det er lett å få mye taudrag i denne delen dersom man ikke planlegger taulengdene godt. Det finnes muligheter for å dele taulengden i to. Det er noen bankebolter på siste del av taulengden som kan gi deg en indikasjon på at du er på riktig vei. Taulengden drar seg som en halvmåne, slik at standplassen du ender opp på, er rett over forrige standplass i Nisjen. Kommunikasjon kan være en utfordring her.
Taulengde 3: Neste taulengde går svakt mot høyre inn i en renneformasjon med litt løs stein som ligger på hyllene. Denne følger du videre opp til neste standplass – her finnes det flere alternativer. Det er fint å sette standplass der rennen flater ut, etter ca. 45 meter. Her finner du et metallstag i steinen på venstre side. Alternativt kan man dra taulengden ett opptak til. Man kommer da til en markant hylle som går tydelig til venstre. På hyllen finnes bolter (den «gamle» rappellen).
Taulengde 4: Fra hyllen og boltene er det fristende å følge hyllen til venstre. Men fra boltene klatrer du rett høyre noen meter og deretter opp. Videre sikter du på en rampe ca. 20 meter opp mot høyre. Følg rampen til du når over denne «ryggen». Utsikten blir betraktelig bedre her, og du kan se ut over Romsdalen.
Taulengde 5: Fra denne standplassen finnes flere alternativer videre – alle leder til toppen. Del gjerne opp denne taulengden om mulig. Har man behov for å sette sikringer hyppig, kan det bli mye taudrag. Det føles ofte naturlig å følge draget mot høyre, som er enklere men løsere (første del av den nye rappellruta), eller følge høyeste og mest eksponerte punkt rett oppover i fastere stein til toppen av Romsdalshorn.
På toppen
Enten du kommer fra Halls renne eller Nordveggen, kan du bevege deg rundt på toppen og se på den lille hytten som Arne Randers Heen bygget (antagelig på 1930-tallet). Her kan du skrive deg inn i boken som en av dem som har vært på toppen. Nyt utsikten utover Romsdalen, og få førsteklasses utsikt til Trollveggen. Finn deg en «naturlig stol» blant steinene og ta en matbit. Samtidig kan du tenke over at da Carl Hall kom på toppen i 1881, etter flere forsøk, ble han møtt av en varde – som bekreftet ryktene om at noen hadde vært der før ham. Det gikk nemlig et rykte om at to lokale nådde toppen allerede i 1828(!), men bestigningen ble lenge trukket i tvil.
Retur – rappell ned Nordveggen
Returen fra toppen gjøres ved rappell. Det er 5 eller 6 rappeller, avhengig av om du bruker de gamle eller nye rappellfestene. Se oversikt over rappellene på bildet nedenfor.
Her er et bilde av føreren hvor de nye rappellene er tegnet inn med rødt. Eivind Nordeide delte dette på facebookgruppen «Klatring i Romsdalen».
Det er viktig å huske at du rappellerer ned i samme retning som du kom opp, og at det kan være personer under deg. Å unngå å løsne stein er helt avgjørende. Du må ha full kontroll på hvor du setter beina og hvordan du legger tauet. Terrenget du rappellerer i er ikke vertikalt, og derfor ligger det løse steiner langs hele ruten som det er enkelt å løse ut. Vis hensyn til andre taulag. Et tips kan være å kveile opp 30 meter av begge tauene du rappellerer på. Heng det på selen eller over skuldrene. Da kan du jobbe deg nedover med kun halvparten av tauet om gangen. Ofte er det slik at jo mer tau, desto mer tauspagetti.
Husk! Skulle du ikke finne rappellfestene, finnes det gode muligheter for å sette igjen eget utstyr. Retningen ned fra Hornet er den samme veien som du kom opp, og det er forventet at når man legger ut på en slik tur, at man også kan komme seg ned igjen – selv om man ikke finner rappellankerne.
Per dags dato er det to ulike rappeller ned fra Nordveggen. Grunnen til dette er høyt trykk på denne turen. Den gamle rappellen følger i stor grad klatreruten, noe som kan være en utfordring og en risiko på travle dager. Den nye rappellen går mer til høyre (når man kikker opp). Denne unngår i større grad klatreruten. Bruk tiden på veien opp til å se etter anker og lag deg et bilde av hvordan du ønsker å rappellere ned. Man kan også bruke dem litt om hverandre. Den nye er ikke nødvendigvis bedre enn den gamle, men de har fordeler og ulemper. Den nye rappellen følger ikke klatreruten, og særlig siste rappell er mer beskyttet mot steinsprang. Utfordringen med den nye er at den er litt vanskeligere å finne, og rappell nr. 3 er bratt, med risiko for at tauet setter seg fast. Det er også mulig på den gamle rappellen, men da er det enkelt å klatre opp igjen for å løse tauet. Selv bruker jeg den gamle rappellen om det ikke er andre folk på fjellet.
Rappellene
Det er lagt opp til at man minimum bruker 2x50m tau på disse rappellrutene. De to første rappellene på den nye rappellen er kortere 25-35m. Første rappell kan med fordel gjøres med ett tau(dobbelt) så slipper man unna litt taukaos.
Rappell 1: For å finne starten på den nye rappellen, går man mellom de to store vardene slik at man ser utover mot Åndalsnes. Når man når kanten, er rappellen rett under deg. Det går en sti litt til venstre som tar deg ned til ankeret. Herfra rappellerer man en slak rappell mot venstre (rappellørens venstre). Dette er en kort rappell før man finner et nytt anker. Den gamle rappellen finner du ved å stå ved de store vardene, og gå i retning Kvanndalstind. Det er en eksponert sti 15–20 m før man kommer til en god hylle med en sti som tar deg til første rappell. Denne går rett ned og kommer til en god hylle hvor du kan gå 10 meter til høyre. Der finner du neste anker.
Rappell 2: Dette er også en kort rappell som går slakt venstre. Denne er noe brattere. Man kommer raskt ned på et flatt område med fast stein. Neste anker befinner seg like under dette svaet. Den gamle rappellen følger renneformasjonen nedover til man får nytt anker på høyre side. Rappell nr. 2 i gamle rappellen tar deg ned til samme hylle som rappell nr. 3 i den nye.
Rappell 3: Videre rappellerer man en brattere rappell. Denne er lengre. Herfra bør man tidlig rappellere svakt mot venstre. Rennen man klatret opp i, ser man tydelig til venstre, og dersom man rappellerer slik at man etter 50 m kan komme seg inn i denne renna, vil man være i posisjon til å finne det neste ankeret. På vei opp var man ca. 5 meter til venstre for dette ankeret. Det ligger på en avlang hylle beskyttet mot ting ovenfra. Dette ankeret er felles for begge rappellrutene.
Rappell 4: Den nye rappellen fortsetter rett ned til du finner nytt anker 5 meter til høyre for «Nisjen», hvor du hadde standplass på vei opp. I denne nisjen finner du rappellfestet som tilhører den gamle rappellruten.
Rappell 5: Fra et av ankerne beskrevet ovenfor tar man seg ned til der terrenget blir slakere og enklere. Det siste ankeret er mer utfordrende å finne. Det ligger ikke i loddlinje fra noen av ankerne. Et utgangspunkt kan være å sikte på høyeste punkt før Gapet – altså ryggen hvor man avslutter anmarsjen. Dette er et godt stykke til høyre. Ankeret ligger beskyttet til, etter der veggen begynner å bli bratt igjen. Det finnes to anker i dette området.
Rappell 6: Fra et av de siste ankerne er rappellen i loddlinje ned til stor hylle hvor man kan gå ned til Gapet.
Når hele taulaget og tauene er nede, går du tilbake over Gapet og ned ura samme vei som du kom opp.
God tur
Romsdalshorn er en klassisk alpin fjelltur som kombinerer gåing, klyving og klatring i storslått natur. Forbered deg godt, vis hensyn til andre fjellfolk, og ha en trygg og minnerik tur til toppen av Romsdalshorn.
